Ringenes Herre, Ringens Brorskap

I løpet av 2 uker har vi brukt norsk timene til å se Ringenes Herre Ringens Brorskap.

Filmen handler om Frodo Lommelun som har ansvaret for den mektigste ringen i verden.

Han reiser fra Hobsyssel med Sam, Pippin og Munti.

Begynnelsen er at Bilbo onkelen til Frodo som snart blir 111 år, har en ring han fant i fjellene for mange år siden.

Da festen hans har begynt tar Gandalv og fyrer opp fyrverkeri.

Gandalv er en trollman som er venn av Bilbo og Frodo.

Han kalles Gandalv den grå, det er fordi han har grått skjegg og går kappe.

Da bilbo skulle ha sin tale fortalte han at han hadde tenkt å reise vekk opp i fjellene der han pleide og være som ung, der hadde han tenkt til å skrive boken sin ferdig med ro rundt seg.

Ingen var forberett over at han skulle reise vekk, men så plutselig tok han hånden i lommen sin og forsvant.

Gandalv gikk opp til huset til Bilbo og fant Bilbo der, Bilbo hadde brukt ringen sin som gjor han usynlig.

Blibo pakket og skulle til å gå, da sa Gandalv at han måtte gi fra seg ringen til Frodo, Bilbo hadde gitt huset sitt til han.

Da reiste Bilbo opp mot fjellene.

Frodo ble fortalt allt av Gandalv å så reiste Frodo, Sam, pippin og Munti avgårde til Bri der de skulle møte Gandalv.

Gandalv skulle til Sauromann som var hans venn fra Isengard.

Gandalv ble sviket av Sauromann og ble tatt til fange.

Frodo og vennene kom til Bri og gikk inn på vertshuset, der traff de Aragon Isildor's Arving.

Aragon er venn av gandalv, Frodo og vennene ble tatt opp til et rom der de la seg til og sove, der satt Aragon og ventet på Nagzûlene som skulle drepe og ta ringen fra Frodo.

Da Nagzûlenes kom gikk de til feil hus og feil rom, der hadde Aragon lagt puter under dynene sånn at det så ut som Frodo og vennene sov der. Nagzûlenes ble forbannet og reiste avgårde.

Frodo og vennene reiste avgårde, tilslutt møtte de Nagzûlenes på en gammel utsikts post og der ble Frodo stukket ned.

Vil du vite resten kan du se filmen, har skrevet nok nå.

Snorre Sturlason

I norsk faget har vi om norrøn tid så jeg vil skrive litt om Snorre Sturlason.

Snorre er født i 1178 og ble oppfostret av Islands mektigste mann. Snorre ble tidlig kjent med bøker og skaldekunst. Da han var 20 år giftet han seg og bsatte seg litt senere på storgården Reykjaholt. Etter vært ble Snorre og hans ætt en av de rikeste og mektigste på Island.
Snorre var lur å maktsyk.

I 1218 reiste Snorre til Norge. Håkon Håkonsen, som senere skulle bli Norges konge, var bare 14 år gammel p åden tiden. Snorre slo seg sammen med Skule jarl, som styrte landet.

Snorre blir drept.

Da sorre kom på besøk til Norge andre gang, hadde det brutt ut en bitter strid mellom Skule jarl og Håkon Håkonson. Håkon seiret til slutt og stemplet Snorre som forræder fordi han hadde stått på Skules side. En høstkveld i 1241 red Håkons menn ned til Reykjaholt. Der fant de Snorre, som hadde gjemt seg i kjelleren, og hogde hodet av ham.

Dette har vi om nå i norsken.

Norrøn tid

I norsken har vi om norrøn tid.
Vi lærer om vikingene og gudene de trodde på.
Noen eksempel er guden Tor med hammeren, Odin osv.
Vikingtiden var fra 800 til 1050 etter kristus.
Vikingene drog på tokt og var brutale mot menneskene de møtte, de voldtok slaktet dem som dyr. Vikingene ble vikinger fordi at de mangler jord til å dyrke mat selv. Båtene til vikingene var ganske djupe men flate i bunnen. Da kunne de dra båtene opp på land enklere.
Lasten kunne være helt opp til ripen utenat båten tippte til en av sidene.

Håvamål er det første diktet i den eldre edda, en samling oldnordiske gudedikt og visdomsdiktning som ble nedskrevet på Island på 1200-tallet. Håvamål betyr «den høyes tale», og handler om «den høye», det vil si guden Odin og kan ses på som ei lærebok.

Voluspå er et gudedikt som omhandler fortiden og fremtiden, begynnelsen og slutten. Voluspå er både en skapelsesberetning og en dommedagsprofeti. Opphavet til Voluspå er ukjent, men det antas at det er diktet enten i Norge eller på Island sent på 900-tallet i brytningstiden mellom det hedenske og kristendommen.


Jeg synes dette er det kjekkeste kapittelet i norsk til nå.